Mål

Del studie 4 har som mål å utvikle kunnskap om forholdene og utfordringene for innvandreres (med liten eller ingen skolebakgrunn) deltakelse i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og flyktninger. Forskningsspørsmålene vil se på hva som hemmer og fremmer muligheten for medvirkning, og hvordan medvirkning kan økes.

Bakgrunn

Tidligere studier som har sett på implementering av «workfare» har vist at det er utfordrende å oppnå reell brukermedvirkning på beslutninger som tas, men også at det er uvanlig å få til delvis medvirkning (Kjørstad 2015). Introduksjonsprogrammet har som formål å styrke målgruppens arbeidsmarkedstilknytning. Til tross for at det er et viktig mål at introduksjonsprogrammet skal utformes i samarbeid med den enkelte deltakeren, er det vanskelig å få til (full) brukermedvirkning, da deltakelse i programmet er obligatorisk. Fordi majoriteten av innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet kun har vært bosatt i Norge i en kort periode, kan språkbarrierer også være en viktig hindring for å oppnå medvirkning. Det er få studier (Kavli og Djuve 2015) som har sett på brukernes opplevelse av å delta i programmet, hvilket viser at det er et stort behov for å se på nevnte brukergruppe.

Metode

Case studien består av 9 deltakere som er rekruttert fra et introduksjonsprogram i Oslo kommune og 2 forskere og gruppeintervjuer og gruppeintervjuer vil bli foretatt med praktikere. Forskningsspørsmålene ble belyst gjennom bruk av flere metoder. Dialogmøter med deltakerne ble holdt over en periode på 2,5 to og et halvt år, med et lengre opphold på grunn av Covid-pandemien. Det ble gjennomført ni dialogmøter som varte i cirka to timer per gang, og det ble benyttet kvalifiserte tolker. Det er også gjennomført ni gruppeintervjuer som varte i cirka halvannen1,5 timer per gang, med fire programrådgivere samt fire dybdeintervjuer med tre ledere i samme introduksjonsprogram.

Foreløpige funn

Våre føreløpige analyserte funn viser at deltakerne opplever lite brukermedvirkning når de gjennomfører programmet. Både deltakere og ansatte opplever begrepet brukermedvirkning som vanskelig å forstå. Likevel forsøker de ansatte å jobbe systematisk med brukermedvirkning. Tid, informasjon, språkkunnskaper og utdanningsbakgrunn kan både fremme og hemme brukermedvirkning. Det samme kan organisatoriske og økonomiske forhold.

Konklusjon

Deltakernes bekymring for videre oppholdsstatus i Norge setter sterke begrensninger for hva de kan ha innflytelse på. Deres midlertidige oppholdsstatus og opplevelsen av uforutsigbarhet gjør det vanskelig å nyttiggjøre seg av innholdet i programmet og begrenser deres agens. Dette påvirker deres mulighet til å kunne medvirke som reelle aktører i introduksjonsprogrammet. Det kan virke som innvandringspolitikken motvirker integreringsarbeidet i praksis.

Foreløpige publikasjoner

Fernandes, A. og M. Kjørstad (2022). Samhandling på ulike premisser? Brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og innvandrere. I Saltkjel, S., Rønningstad, C. M. Sønderskov (red.). Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Cappelen Damm.