Stipendiat
VID vitenskapelig høgskole


Prosjekt:
Selvbestemmelse uten ord - utfordrende relasjoner mellom personer med alvorlig utviklingshemming og profesjonelle

Stipendiat
VID vitenskapelig høgskole

Prosjekt:
Betydningen av medvirkning for sårbare grupper




Stipendiat
Høgskolen på Vestlandet


Prosjekt: 
Sosiomaterielle vilkår for tenesteyting og deltaking i NAV

Oppdatering:
September 2020

Stipendiat
OsloMet

Prosjekt: 
Mennesker med rusproblematikk og bostedsløshet

Sosiomaterielle vilkår for tenesteyting og deltaking i NAV


FN si fråsegn om menneskerettar (1948) so vel som norsk lovgjeving har nedfelt brukarmedverknad som ein konkret rett. Dette ph.d.-prosjektet søkjer å bidra med kunnskap om opplevde praksisar knytt til brukarmedverknad i NAV. Sosiale relasjonar vert avspegla i materielle forhold og materielle forhold påverkar òg sosiale relasjonar. Denne vekselvirkninga er sentralt i «den sosiomaterielle virkelighet» (Østerberg, 1990, s. 212). Det som kan fremja medverknad og relasjonsbygging i velferdstenestene i Noreg, er verdt å vita meir om, for å gje betre brukaropplevingar. Sjølv om ikkje alle vil identifisera seg med omgrepet brukar, nyttar eg det i denne samanhengen om personar som tek imot eller har motteke sosiale tenester/stønad, eller andre kommunale tenester (Schön, 2015). Det er brukarar med oppfølging for rusutfordringar og tilsette med ansvar for rusoppfølging, som er fokus for ph.d.-prosjektet. Det finst fleire grunnar for å forska meir på desse gruppene. Det er forska vesentleg mindre på rusfeltet enn på psykisk helsearbeid (Ose et al., 2018, p. 30). Effektiv deltaking kan betra resultata for brukarar (Gallagher et al., 2012). I Noreg er NAV ein stor og viktig institusjon der brukarmedverknad er sentralt. Difor vil eg samla og skapa empiri med NAV som utgangspunkt. NAV er vald som ein strategisk arena for å utforska brukarmedverknad. Korleis sosiomaterielle tilhøve kring rusoppfølging i NAV påverkar medverknad for brukarar og tilsette, er hovudfokus. To forskingsspørsmål:
1. Korleis verkar den sosiomaterielle strukturen i NAV inn på brukarmedverknad for menneske med rusutfordringar?
2. Korleis verkar sosiomaterialitet inn på relasjonane mellom NAV-rådgjevarar og brukarane av NAV med rusutfordringar?

Me veit mykje om tydinga av brukarmedverknad, men sosiomaterielle aspekt er eit mindre utforska område ved brukarmedverknad (Seim & Sæter, 2018). Rusmisbruk forstår eg som «bruk av alkohol og/eller narkotika, som bryt kulturelle grenser og soleis vert sett på som problematisk» (Selseng, 2015, s. 278). Det er sjeldan at brukarane definerer behova for tenester og behandling innan rusfeltet (Marshall et al., 2018) .

Metodane under skal byggja bruer mellom teori og empiri (Førde & Aure, 2013). I ph.d.prosjektet vil teoretiske perspektiv på sosiomaterialitet og brukarmedverknad stå sentralt. Med sosiomaterialitet forstår eg korleis sosiale relasjonar vert avspegla av materielle tilhøve i samfunnet, slik som omarbeiding av naturen, kommunikasjonsmidlar, institusjonelle bygningar og bustadar (Janne, 1990). Me kan sjå ulike nivå av rom: levd rom, opplevd rom og førestilte rom. Levd rom er til dømes kulturlandskapa som representerer det «treige handlingsfeltet», medan det opplevde rom er den einskilde sine minne og tydingar kring stadar, og til sist det førestilte rom er meir knytt til teknokratar som samfunnsplanleggjarar og arkitektar (Lefebvre, 1991). Med inspirasjon frå «The Mosaic approach,» vil eg freista å femna om opplevingar av brukarmedverknad or relasjonar i NAV (Clark, 2017). Metodologien myndiggjer deltakarane i studien, og tek brukarens perspektiv. Vidare får brukarar og tilsette høve til å supplera forskaren sine funn og kommentera fortolkingane. Forskingsdesignet mitt består av datasamling og -skaping ved to NAV-kontor i ca seks månader. Utvalet vil bestå av kring tolv brukarar, og kring seks NAV-rettleiarar. Ei vilkårleg tilnærming til rekruttering er verken strategisk eller tenleg (Rapley, 2014). Ein variasjon med omsyn til alvorlegheitsgrad og lengde på utfordringane kan styrkje sjansen for «metta» analysar av datamaterialet. Første fase har seks steg: observasjon, intervju med tilsette, fotografering og vandrande intervju med brukarar, kartskaping og oppsummerande intervju med brukarar, fokusgruppeintervju i plenum med tilsette der førebelse funn vert presenterte (Clark, 2017, p. 34). Metoden kan fremja helse og kjensle av medverknad for deltakarane.

Mennesker med rusproblematikk og bostedsløshet

Studien har som mål å utvikle kunnskap om muligheter og begrensninger for kollektiv medvirkning for mennesker som har erfaringer med problematiske forhold til rusmidler og bostedsløshet. Tidligere studier som har sett på «brukerstyring» i boligsosialt arbeid har vist at det er utfordrende å kartlegge hva deltakerne faktisk har hatt innflytelse på, og hvilke forståelser som ligger bak begrepet medvirkning i denne sammenhengen (Ausland 2010, Eriksen 2017). Mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet har som gruppe få av ressursene som vanligvis assosieres med sosial mobilisering og kollektive handlinger (Diani 2001), samtidig som utfordringer med å skaffe seg bolig ofte forklares med individuelle tilkortkommenheter (Loehwing 2010, Teixeira 2017).

 

I den nasjonale strategien Bolig for velferd understrekes brukermedvirkning som en sentral verdi i arbeidet med vanskeligstilte på boligmarkedet og bostedsløse, Bostedsløshet blant mennesker som flytter ut av behandling eller fengsel er vanlig (Dyb 2016), og gjeldende botilbud preges av stigma og mangel på «brobyggende» sosial kapital (Vassenden, Bergsgard & Lie, 2012), og institusjonslignende tilbud (Dyb, 2017) Det er få studier som har sett på innholdet i brukermedvirkning på det boligsosiale feltet, og behov for å undersøke mulighetsrommet og begrensningene.

Studien gjennomføres som en deltakende aksjonsforskningsstudie i samarbeid med praktikere og vanskeligstilte på boligmarkedet. Gjennom å følge en prosess fra idé til mobilisering og gjennomføring over tid, der målet er å skape høy demokratisk deltakelse i prosjektet, boforhold og arbeid, gis mulighet til å studere konkrete muligheter og begrensinger for innovativt og ambisiøst medvirkningsarbeid.

Data samles inn gjennom deltakende observasjon, fokusgrupper og intervjuer underveis, og analyseres i samarbeid med deltakerne for å finne nye løsninger. På denne måten utforskes utfordringer på individuelt og kollektivt nivå når det framtrer, samtidig som strukturer for demokratisk styring og medbestemmelse utarbeides og evalueres. Hovedspørsmålet dreier seg om hvorvidt det er mulig å utvide handlingsrommet for kollektiv medvirkning og sosial mobilisering blant mennesker med et problematisk forhold til rusmidler.